Den første Lofotundersøkelsen ble gjennomført i april for Lofoten De Grønne Øyene 2030 og har gitt en rekke interessante svar om hva vi mener om klimaendringer og klimatiltak i regionen vår. Mange frykter for eksempel at skreien skal dra lenger nord i takt med at havet blir varmere (22 prosent er «svært bekymret», 41 i prosent «noe bekymret»). Andre, særlig ungdommen, mener at Lofoten i dag ikke er et fullt så bærekraftig reisemål som vi liker å tro: 50 prosent av alle de spurte mener at Lofoten er et bærekraftig reisemål, men bare 36 prosent av ungdommen.

Lofotingene tar større ansvar enn andre

De viktigste spørsmålene er vi imidlertid i høy grad enige om. 74 prosent av oss mener at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, sammenlignet med 69 prosent i Ciceros landsomfattende undersøkelse i 2019. Hele 72 prosent mener i tillegg at de personlig har et ansvar for å redusere klimagassutslippene sine. Også her tar lofotværingene større ansvar enn landsgjennomsnittet, som er på 67,5 prosent (Cicero, 2019).

Remi Solberg, leder i Lofotrådet og for programmet De Grønne Øyene 2030, sier resultatene gir et klart mandat for de tiltakene Lofotens seks kommuner vil innføre for å redusere regionens klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030.

- Det er ikke nødvendigvis lett å vite hvordan man best kan redusere egne utslipp. Derfor må både næringsliv, organisasjoner og vi politikere gå foran og vise hvordan hver og en av oss kan bidra. Samtidig må vi legge til rette for at innbyggerne våre kan ta de riktige valgene, enten det krever flere ladestasjoner, delebilordninger, pilotprosjekter for elektriske fly eller en utslippsfri fiskeflåte. Samtidig skal vi ikke trykke tiltak nedover hodene på noen, uten at virkemidler og alternativer er gjennomdiskutert med dem det gjelder, sier Solberg.

Vil tjene på det grønne skiftet

Tiltakene så langt i De Grønne Øyene 2030 er utformet som veikart, skapt gjennom egne arbeidsgrupper med næringsliv, organisasjoner og representanter fra befolkningen for øvrig. Veikartene skal ikke bare skissere hvor utslippskuttene skal komme, minst like viktig er det at Lofotens næringsliv og arbeidsplasser skal få grønn konkurransekraft og kunne profittere på det grønne skiftet både Norge og en hel verden nå skal igjennom.

- Vi ønsker å være i forkant og innføre tiltak som passer oss og har effekt, før noe blir pådyttet oss gjennom nasjonale og internasjonale reguleringer. Om vi ikke gjør det, kommer vi til å tape i konkurransen. Å gjennomføre det vi nå har satt oss fore, er helt nødvendig for at Lofoten skal fortsette å være i front innen alt fra reiseliv til fiskeri, havbruk og landbruk, sier Solberg.

Spesielt med tanke på reiselivssektoren har Solberg solid støtte i egen befolkning. 88 prosent av deltakerne i Lofotundersøkelsen mener at turismen er viktig for næringsliv og arbeidsplasser, og hele 6 av 10 mener at vi i Lofoten må kutte klimagassutslipp for at turistene fortsatt skal oppfatte oss som et bærekraftig reisemål.

Slik vil vi ha det

Lofotundersøkelsen 2021 har også hjulpet politikere og næringsliv med å få svar på hva befolkningen synes er viktigst for å velge mer klimavennlige løsninger. For dem som vurderer elbåt, er for eksempel like god driftssikkerhet som for vanlig båt og ladestrøm i småbåthavnene viktigst. Om man skal vurdere å kvitte seg med bilen, mener 35 prosent at gode delebilordninger er en forutsetning. Å sykle mer krever sykkelstier (34 prosent) og bedre trafikksikkerhet (28), mens økt kollektivbruk først og fremst kan skje gjennom oftere avganger (57 prosent), lavere pris (31 prosent) og bedre korrespondanse (29 prosent).

- Lofotundersøkelsen gir viktige svar på hvordan vi kan legge bedre til rette for en befolkning som tydelig uttrykker at de ønsker å bidra til å få utslippene ned. Slik sett har Lofotundersøkelsen allerede vært en suksess, fordi den gir oss bedre innsikt i hva som er viktigst for innbyggerne våre, sier Solberg.

Dette vil vi gjøre selv

Folk krever ikke bare innsats av politikerne, men også av seg selv. På spørsmål om hva hver enkelt vil gjøre de neste to årene for å redusere sitt eget klimafotavtrykk, er det noen tiltak som peker seg ut: Hele 53 prosent vil for eksempel redusere sitt plastforbruk, mens 25 prosent opplyser at de allerede har gjort det. 45 prosent mener det er svært eller ganske sannsynlig at de vil øke kildesorteringen sin (40 prosent har allerede gjort det), 48 prosent vil redusere matsvinnet sitt (35 prosent har gjort det), mens hele 50 prosent vil handle mer lokale varer (39 prosent gjør det allerede). 36 prosent vil kjøpe mer brukt, mens 21 prosent allerede har begynt å gjøre det.

Hver tredje innbygger i Lofoten vil dessuten bytte til elbil i løpet av de neste to årene, så her kan bilforhandlerne vente seg et lite rush!

- Det siste er et veldig klart signal om at næringsliv og politikere virkelig må ruste opp ladenettverket i Lofoten, og det er nettopp det vi planlegger å gjøre, sier Solberg.

Minst populære av de opplistede tiltakene er muligheten til å produsere mer energi hjemme (sol, vind) med 15 prosent (1 prosent har gjort det). Lofotingene er dessuten veldig glad i kjøttet sitt, og kun 17 prosent har planer om å kutte i forbruket, mens 14 prosent allerede har gjort det. Det er for øvrig tiltaket med aller størst forskjell mellom kvinner og menn; 22 prosent av kvinnene planlegger å spise mindre kjøtt, mens bare 12 prosent av mennene vurderer det samme.

Kommer vi til å lykkes?

Selv om mange er villige til å gjøre en innsats for klimaet, er det også svært mange, 61 prosent, som ikke tror at Lofot-regionen vil lykkes med målet om å kutte 50 prosent innen 2030. På den annen side er bildet sammensatt: Hele 68 prosent av befolkningen tror at deler av kystfiskeflåten vil være utslippsfri i 2030, mens 9 prosent ikke tror det (resten har svart «vet ikke»). Her er det også verdt å merke seg at folk med bakgrunn fra fiskeri og havbruk er mer positive enn andre yrkesgrupper, med 71 prosent som tror på utslippsfrie fartøy i 2030.

- Vi har uansett en jobb å gjøre for å vise befolkningen at vi kan lykkes, sier Remi Solberg. - Jeg tror for eksempel de fleste som har bidratt til å lage veikartene ser at det er mulig å nå målet. Vår viktigste jobb som politikere blir dermed å legge til rette for at ting skjer i et høyt nok tempo og at vi kontinuerlig rapporterer tilbake til befolkningen det vi lykkes med. Da tror jeg at tallene vil snu etter hvert som folk ser at det er mulig.

Sammen skal vi bygge verdens reneste øysamfunn og den jobben er vi godt i gang med!

FAKTA:

Lofotundersøkelsen ble gjennomført av Kantar Public på oppdrag for Lofotrådet/De Grønne Øyene 2030 i april 2021, gjennom et spørreskjema sendt ut til 13 690 mennesker over 18 år i Lofoten. Hele 2559 lofotinger svarte, noe som betyr en svarprosent på 18,7, godt over den andelen som vanligvis svarer på denne typen undersøkelser. Tallene er siden vektet slik at de blir mest mulig representative for kjønn, kommune og alder. Med et så stort antall intervjuede, blir feilmarginen for resultatene samlet kun mellom 0,9 og 2,0 prosentpoeng. Undersøkelsen ble finansiert med støtte fra Statsforvalteren i Nordland og Sparebank 68° Nord.

‍