Ny 420 kV-linje må bygges helt til Kleppstad

Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen er en av få befolkningstette områder i Norge som per i dag ikke er en del av 420 kV-sentralnettet til Statnett.

-Vi er derfor svært glade for at Statnett nå presenterer 420 kV som spenningsnivå for sitt nye «målnett» for vår region, sier Martinussen. –Men vi mener det er behov for å videreføre 420 kV helt til Kleppstad, fortsetter han.

Hvis man ser Lofoten under ett, og samler alt strømuttak i et tenkt gjennomsnittspunkt, ville dette ha ligget i Stamsund på Vestvågøy. I dag er Elmea tilknyttet Statnett i Kvitfossen, nordøst for Svolvær. Et nytt 420 kV nett bør derfor videreføres slik at man får strømmen lengre inn i Lofoten. -Elmea mener at transformatorstasjonen på Kleppstad vil være et naturlig endepunkt for ny 420 kV-linje, da vi her enkelt får koblet oss på linjene både mot Svolvær/Kabelvåg og Leknes, forklarer han.

Vidar Thom Benjaminsen, leder i Lofotrådet, illustrerer det ved å sammenlikne med veibygging: -Ingen bygger en ny vei til byen, for å avslutte den 3 mil utenfor, der det ikke bor folk. Ny 420-kV må derfor bygges videre vestover til Kleppstad, slik at man får kapasiteten fram til der forbruket skjer, poengterer han.

Mens vi venter på nye 420kV-linjer

Pga kapasitetsutfordringene i sentralnettet fra fastlandet til Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen, senket Statnett i mai grensen for søknad om tilknytning fra 5 til 1 MW. Siden da har nettselskapene i regionen måttet melde inn alle tilknytninger av nytt forbruk over 1 MW til Statnett for godkjenning. Anlegg med forbruk over 1 MW som blir godkjent av Statnett, får såkalt tilknytning med vilkår. Det innebærer at kundens anlegg blir utkoblet når Statnett har anstrengte forsyningssituasjoner i sitt nett.

Pål Martinussen, daglig leder i Elmea, og Vidar Thom Benjaminsen, leder for Lofotrådet, er enige om at grensen nå bør heves fra 1 til 2 MW.

1 MW er svært lite i denne sammenhengen, opplyser Martinussen. -Vi snakker typisk om småindustri og hotellanlegg.

-En kunde som får tildelt 1 MW, vil i praksis aldri bruke hele denne kapasiteten – blant annet fordi vernene i det elektriske anlegget ikke vil tillate det. Normalt vil kunden ha et maksimalt uttak på ca. 40% av tildelt kapasitet, forklarer han, og det er heller ikke særlig sannsynlig at kundens max-uttak sammenfaller med topplasttimen til Statnett. -Hvis Elmea må koble ut et 1 MW-anlegg i en anstrengt forsyningssituasjon, vil det i praksis derfor bare bidra med rundt 0,2 MW, eller enda mindre, forklarer han.

Tilknytninger med vilkår er kostbare å gjennomføre, fordi nettselskapene må etablere overvåkning og styring i tilknytningspunktet. Det blir også mye ekstra administrasjon før, under og etter selve tilknytningen. -Når da gevinsten i praksis er mindre enn 0,2 MW for hvert tilknyttet anlegg, mener vi at grensen for søknad heves fra 1 til 2 MW, sier Martinussen.

-Vi har et næringsliv i sterk vekst, etablering av nye arbeidsplasser og tilflytting av unge voksne til Lofoten, tilføyer Benjaminsen. -Da er det svært viktig for oss at det ikke lages byråkratiske og kostbare ordninger for industri og annet næringsliv, særlig når gevinstene er så marginale.
-Lofotrådet støtter derfor Elmea i ønsket om å heve grensen for søknad om tilknytning til 2 MW, sier Benjaminsen.

-En ny grense på 2 MW vil redusere antall søknader til Statnett betydelig, legger Pål Martinussen til. -Dette vil naturligvis være en fordel både for kundene, for lokalsamfunnene, for nettselskapene og ikke minst for Statnett selv, sier han.

Veien videre for Statnett

Statnett påpekte at det ikke er nok å bygge nytt nett, men at det er behov for økt kraftproduksjon, også i Nord-Norge.

Helt til slutt orienterte Statnett om videre prosess for utvikling av sentralnettet i vår region.

Utredning, planlegging og utbygging av slike linjer er en svært omfattende og tidkrevende prosess, og selskapet understreket at konseptvalgutredningen som gjennomføres nå bare er et første steg, og en utredning på helt overordnet nivå.

Den videre prosessen er skissert i figuren nedenfor.

Fra Statnett mottar vedtak om konsesjon fra Energidepartementet, vil prosessen med prosjektering og bygging ta 7-12 år. Derfor er det ikke realistisk at nye 420-linjer til Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen er ferdig før på midten av 2030-årene.

Pål Martinussen og Vidar Thom Benjaminsen understreker at de uansett vil følge den videre prosessen tett. -Dette handler om framtidens strømnett til vår region, og om mulighetene for næringsutvikling og energiomstilling. Det ønsker vi å være en del av på lik linje med andre områder i Norge, avslutter de.