Fra v. bak- Elise Soløy Mathisen,(V.V) Susannah J. Pedersen,(Vågan) Leander Fossli (V.V), Arian Olsen (Røst), Dina Jakobsen (Værøy), Elvira Persen (Værøy) og Evelyn Bang (Flakstad) foran fra venstre- Ludvik Mekiassen (Flakstad), Adelen Ekrem Berntsen (Moskenes), Sofie Karlsen (Røst)

I sin appell påpeker ungdomstinget den betydningen sykehuset har for livskvaliteten og sikkerheten i Lofoten. De utfordrer politiske beslutninger som truer med å fjerne disse livsnødvendige tjenestene, og stiller kritiske spørsmål ved løfter gitt av politikere. Med sterk bekymring for hvordan nedleggelsen vil påvirke muligheten til å leve, arbeide og etablere familie i Lofoten, formidler de en tydelig beskjed om at dette ikke bare handler om helsetjenester, men også om livsgrunnlaget for regionen vår.
‍
Her er LUT sin appell i sin helhet.  

Hør dokker oss Kjerkol og Helse Nord

Tar dere fra oss sykehuset,med akuttberedskapen og fødetilbud,  tar dere fra oss tryggheten. Dere tar fra oss valget over hvor vi skal leve og hvor vi skal bo. Politikerne på Stortinget sier at de vil man skal kunne bo i hele landet, da må de gjøre dette mulig. Vi kan ikke bo på en plass der vi må frykte for eget liv. Dere tar fra oss valget om å kunne jobbe som fisker her i Lofoten, valget om å være sykepleier og lege på eget sykehus, eller å starte en familie her hjemme i Lofoten.

Ingvild Kjerkol sa sist hun var i Lofoten at hun skulle kjempe for å holde sykehuset vårt åpent, hva skjedde med dette? Hvorfor betyr ikke livene våre like mye som det gjorde i 2017? Hvorfor betyr ikke livet vårt like mye som de andre her i landet?  

Været her i Lofoten er veldig uforutsigbart, vi kan ikke styre når vi trenger akutt hjelp, vi kan ikke styre når vi skal føde, vi kan ikke styre hvordan været er når noe av dette skjer. Hvis bølgene slår over veien eller at veiene er stengt på grunn av ras og dårlig vær, og vinden er for sterk til at helikopteret kan fly. Da er den eneste muligheten vi har ytterst i Lofoten båt til Gravdal, vi kan ikke reise over Vestfjorden eller hele veien til Stokmarknes.

En vinterdag i 2019 var det et helt forferdelig vær her i Lofoten, brøytebilene slet med å holde E10 åpen. Dette gjorde så at veien ned til små bygder ikke ble åpnet. En dag denne vinteren var det en mann som hadde vært uheldig og falt å bruke skulderen. Siden været var så dårlig kunne ikke helikopteret lette fra Bodø, veien var stengt til en bygd så ambulansen kunne ikke komme. Det endte opp med at redningsskøyta måtte komme å hente den skadde personen og frakte han til kaia på Gravdal. Denne mannen hadde ikke kommet seg til Bodø eller Stokkmarknes.  

Dere kan ikke forvente at alle som jobber på disse avdelingene på sykehuset skal pakke sammen hele livet sitt å flytte. Hva skjer med oss som ønsker å jobbe på sykehuset i fremtiden? Skal ikke vi få lov å bo her i Lofoten bare fordi vi vil arbeide på det bygge?

I Lofoten har vi årlig opp til 1 million turister på besøk her hvert år. Vi vet at de fleste turistene ikke er erfarne nok til å gå på fjellene vi har her i Lofoten. Om vi da ikke har akuttmottak for å hjelpe dem, kan det få fatale konsekvenser.  

Vi trenger sykehuset her i Lofoten, for vi vil fortsette å bo her. Lofoten er vårt hjem, og vi blør ikke saktere her i Lofoten.

Mvh Lofoten ungdomsting

Lofoten Ungdomsting er konstituert med følgende struktur:

Leder: Adelen

nestleder: Ludvik

SOME-ansvarlig: Leander

Det er to faste representanter fra hver kommune, i år hadde Vågan vara pga ingen av de valgte kunne møte.

Tirill Oksholen og Olli Einarsen er valgt inn i LUT fra Vågan.